Litt av hvert var det å smake i forrige uke. Jeg regner egentlig uken fra det øyeblikket jeg putter noe i munnen som smaker godt. Før dette har jeg egentlig ikke begynt å leve. Før dette er jeg i realiteten ikke våken.Så min uke begynte på tirsdag med hjemmelagede pølser på USF Kafé Kippers. Siden jeg jobber der blir det rart om jeg skryter disse hjemmelagede, røkte små svinepølsene opp i skyene. Bildet bør si sitt, men ja, de er forferdelig gode. Ikke noe nevneverdig vin drukket til dette, men Eitelsbacher Karthäuserhofberg 2007 var ok til. Kombinasjonsmessig kan rieslingdruens ofte sitruspregede utgang, med eller uten mineraler, ta en god del plass. Jeg finner at de beste resultatene kommer når man matcher denne utgangen med sitrus eller eple-elementer i sausen. Denne retten ble servert med en okseglace. Vinen var god med tomatene i det minste.
Torsdag var jeg invitert opp på Hotell Grand
Terminus for å observere og generelt gå mest mulig i veien for kokkene. En 5 retters meny var på planen og selv om alle rettene var av veldig høy kvalitet, har jeg lyst å nevne spesielt to: Hovedrett; Indrefilet av kalv, selleri & gulrot brunoise, 2 typer salvie gnocchi - en panert, og en først sautert så ovnsbakt med parmesan. Sauser: trøffelglace og persilleolje. Savigny-les-Beaune fra Pavelot ble servert til. Perfekt vil jeg si. Av de to dessertene denne kvelden kunne jeg ikke annet enn å fryde meg over roquefortkrem på ingefærtoast med solbærsorbet og fikencoulis. Portvin var en selvsagt match til dette og huset serverte en 20 år gammel tawny som funket greit. Lurer på om ikke en vintage eller for den en crusted port hadde vært bedre. Ingen vet. Kjøkkenet på Hotell Terminus er i allefall mer enn svært bra for tiden. Kanskje minus han karen som går i veien for folk og stiller spørsmål hele tiden.
Som så mange lørdager begynte denne forleden med store planer for en hviledag. Men det hjelper så lite når en Hr. Smestad inviterer til prøvesmaking av Chambolle-Musigny, kanskje ifølge et par-tre retter. Hvile senere! Vinen viste seg til å være en deilig og småraffinert kommunevariant fra Taupenot-Merme, Chambolle Musigny 2008. Vi drakk dette til en meget god kalvecoulotte. Nå er jeg ikke alltid så glad i restaurantuttrykk på fremmede språk, men benevnelsen coulotte, som er fileten helt bak på kalven, er mye tryggere enn den mulige bergenske løsningen: kalveræv. Restaurant Søtt og Salt posjerer i allefall sin coulotte og serverer den med ovnsbakte skorsonnerrøtter, brokkoli, noen tomater og okseglace. Det skjer saker og ting på restauranten, og denne retten var usedvanlig godt utført. En fruktdrevet chambolle med god fruktsyre, medium struktur og ren finish til kalv er flott. Spesielt når Morten André Tungesvik, og likesinnede på kjøkkenet, klarer å levere en
kraftig men likevel ren, syrlig og elegant saus av dette formatet. Lenge leve håndverkstradisjonene. Ingen bilder av retten, men noen av to Grünere, begge fra Schloss Gobelsburg hhv. fra årgangene 1974 og 1997. ´74 holdt seg faktisk litt bedre i glasset selv om begge egentlig stupte etter et par minutter. Nå må det sies at disse flaskene hadde vært åpne i 2 dager. Og en annen omstendighet til det raske frukttapet, kan jo også være tilstanden på flaskene. Begge utrolig møkkete - som om de var funnet begravd i en jordhaug eller oppdaget gjemt i bekken ved foten av Gaisberg. Ikke heller var det mulig på ´74 årgangen å finne ut om dette var fra enkeltvinmark eller ei, den hadde rett og slett ingen etikett, bare masse jord på seg. Uansett hadde de begge, som min venn Torleif pleier å si -veldig vondt i kneet.
Innlegg
